MENY
Regissør Henry K. Norvalls står bak filmen Life goes on, det eneste norske bidraget som er nominert. Ideen fikk han og manusforfatter Line Dalheim i sommer etter å ha sett mange flotte hus med perfekte gressplener, men svært få mennesker. Det fikk dem til å tenke på alt som kan skje på innsiden av et hus, uten at det ødelegger den perfekte fasaden. Duoen driver produksjonsselskaper Folkefiender sammen med Petter Onstad Løkke og har flere kortfilmer bak seg, men ingen av de så korte som denne.
– Å lage en film som varer 1 minutt er litt hat/elsk følelse. Det er veldig restriktivt og utfordrende, men på den andre siden tvinger det meg, og alle andre som jobber på filmen til å være effektive i formidlingen av historien. Vi har ikke tid, eller råd, til noen overflødigheter. Dette skaper mer selvsikre avgjørelser og smarte valg i prosessen, forteller Henry og legger til at de også jobber med en litt lengre versjon, som er mer tro mot manuset og skal stå ferdig om noen måneder.
Regissør Henry K. Norvalls og manusforfatter Line Dalheim på opptak.
Hva er det som trigger deg med formatet på 1 minutt?
– Ikke så mye, men det er en kul utfordring. Egentlig er jeg ikke så glad i å ha for restriktive rammer på tid når jeg lager film, men generelt liker jeg kortfilm. Det er fantastisk hvor åpent det er, færre regler enn spillefilm, og man kan fokusere på kun en scene eller et scenario og barbere det ned til det helt rene og enkle. Kortfilmen gjør også at man kan leke seg mer i manus og dyrke fram tematikken gjennom historien så man finner kjernen i det man vil fortelle. Også må man være mye mer effektiv i historiefortellingen. Liker også at det er lettere å oppnå en intensitet i kortfilm, mindre oppbygging og etablering.
Ifølge Henry bør en kortfilm ikke vare lenger enn 10 minutter, maks 15. Han er i utvikling på flere spillefilmer, men mener det er to forskjellig måter å fortelle historier på og at man må dyrke hvert format deretter.
Viken filmsenters film- og spillkonsulent, Cecilie Stranger-Thorsen, forteller at Henrys prosjekt skilte seg ut i søknadsbunken fordi det var både tydelig og gjennomførbart. Henry visste hvilken historie han ville fortelle, hvordan den skulle fortelles og hvilke følelser den skulle skape hos oss seere på veldig kort tid.
Henrys metode
Henry ble oppfordret til å delta på Filminute av festivalens juryleder, John Ketchum. Ketchum oppdaget de for to år siden da Folkefiender slapp mange av kortfilmene sine på Vimeo. Begrensningene i konkurranseformatet på 1 minutt bidro til at både idé og innspilling måtte kunne gjennomføres effektivt. Hele prosessen tok bare litt over en måned. Manus ble skrevet i slutten av juli, opptakene ble gjort på en dag, lyddesign 2-3 dager og klippen 5-6 dager. Filmen måtte være ferdig og sendt inn innen 31. september.
– Dette er jo i utgangspunktet et overskuddsprosjekt for meg, så det kunne ikke bli for stort. Jeg er heldig og har en fast gjeng jeg jobber med så flere stilte opp på dugnad eller fikk betalt en symbolsk sum, pluss at vi måtte gå til innkjøp av rekvisitter, catering og leie location, som var den største utgiftsposten. Noe utstyr fikk vi låne av Mediefabrikken, og andre steder basert på litt tjenester og ledig kapasitet p.g.a ferie og sommer. Ikke at jeg i utgangspunktet synes det er bra eller viktig å jobbe veldig billig, men det er mulig av og til og jeg er etterhvert blitt god på det, sier Henry.
Valeria Quezeda i gang med lydopptak av gressklipperen på settet til «Life goes on». Annen stab: foto: Torfinn Rønning Sanderud, klipp: Thomas Grotmol, SFX sminke: Julie Sand, lyddesign: Jens Falkenberg. Jarl Flaaten Bjørk spiller master of the house og Katten ble gestaltet av Sven Gaupesen.
– Det inspirerende med Henrys metode er at han får resultater raskt og på den måten får han både erfaringer og visittkort til nye prosjekter. Denne kortfilmkonkurransen gir også prosjektet en visningsplattform utenfor det lukkede festivallivet og formatet som er valgt egner seg godt til digitalt konsum. Alle prosjekter kan ikke gjennomføres på samme måte, men jeg tror de fleste filmskapere vil kunne la seg inspirere av tydeligheten og viljen til å kutte til beinet for å kunne realisere prosjekter. Ulempen med filmideer på 25 minutter er at de ofte er svært komplekse, har høye budsjetter og kan ta årevis å finansiere. Og det triste er at det fins svært få visningsplattformer for resultatet, legger Cecilie til.
Et raskere Viken
På årets bransjedøgn i Sandefjord 10.-11. oktober la Viken filmsenter frem sine tanker om den varslede mulige omleggingen i tilskuddssystemet. Fra og med 2020 ønsker filmsenteret å innføre én løpende tilskuddsordning for alle prosjekter uavhengig av format. Ordningen vil dermed erstatte dagens utviklingstilskudd til dokumentar og spill, samt produksjonstilskudd til kortfilm og dokumentar.
– Målet med omleggingen er å forenkle søknadsprosessen og etablere et raskere og mer fleksibelt tilskuddssystem med hensyn til format og produksjonsprosesser. Med dette håper vi å komme tidligere inn i prosjekter og potensielt øke antallet tildelinger. Både vi som filmsenter og filmskaperne er tjent med at det lages – og sees – mer film, og at talentene i regionen syns bedre, sier Cecilie.
Forslaget til omlegging skal behandles i Viken filmsenters styre i slutten av oktober. Dersom forslaget godkjennes vil nye retningslinjer for filmsenteret offentliggjøres i november og tre i kraft fra og med 2020.
