Arendalsuka – en arena for publikumsutvikling?

– Vi ønsket å plassere oss i det politiske miljøet blant beslutningstagere, forankre prosjektet med samarbeidspartnere som har vært med fra starten, og posisjonere filmen og prosjektet som et viktig redskap i arbeidet mot vold og overgrep, forteller Sarah Winge Sørensen i dokumentarfilmselskapet Sant & Usant.

Arendalsuka er en arena mange har fått øynene opp for. Vi var nysgjerrige på hvordan filmbransjen kan bruke den, og hvilken innsats som kreves for å nå frem i mylderet av stemmer. Tone Grøttjord-Glenne og Sarah Winge Sørensen i Sant & Usant  samarbeidet i år med Statens barnehus, Agder politidistrikt og Unicef Norge om arrangementet Får vi det til? Utfordringer i samhandlingen rundt avdekking av vold og overgrep mot barn og unge. På arrangementet viste de klipp fra dokumentarprosjektet ALT DET JEG ER  og kapitler fra «Educational Storytelling» (en digital visningsplattform hvor deler av materialet fra dokumentaren er tilrettelagt for bruk i undervisningssammenheng) i forkant av en paneldebatt.

Hva ønsket dere å oppnå med arrangementet? 

– Vi ønsket å plassere oss i det politiske miljøet blant beslutningstagere, forankre prosjektet med samarbeidspartnere som har vært med fra starten, og posisjonere filmen og prosjektet som et viktig redskap i arbeidet mot vold og overgrep, forteller Winge Sørensen.

Vi ønsker at nasjonale aktører med stor troverdighet skal gi tyngde til prosjektet vårt. I dette tilfellet gjorde Statens barnehus denne jobben for oss. Det er mye sterkere når eksperter fra feltet snakker om kraften av film for å hjelpe dem i deres arbeid. De lærer andre at film er et viktig og relevant redskap. Slik er de med på å skape nytt publikum til dokumentarfilm. 

? 

Hvem ønsket dere å nå ut til med arrangement og i hvilken grad føler dere at dere lykkes med det? 

– Avsenderen er som tidligere nevnt viktig når vi ønsker å nå ut til nye partnere og målgrupper. Når vi velger å være med på arrangementet til Statens barnehus blir nye målgrupper sterkere representert. Med Statens barnehus som arrangør får vi med oss medlemmer fra Stortingets justiskomité, Bufdir, Barnevernet, politi og forskere.

Vi hadde et rom fylt av ledere og beslutningstagere som fikk se 14 minutter av filmen og så hvordan det åpnet for samtalen etterpå på en helt annen måte. Filmen ble referert til av paneldeltakere på andre diskusjoner som ikke var knyttet til vårt prosjekt. ALT DET JEG ER får ordinær kinodistribusjon fra mars 2020, men vi har allerede fått henvendelser og kinobookinger fra folk som har vært tilstede på våre presentasjoner som ønsker å se filmen og ta i bruk prosjektet. Vilje for videre samarbeid blant ledelsen kom tydelig frem. ?Noen ønsker å få til en visning på Stortinget, noen ønsker å bruke «Educational Storytelling» og andre vil sette i gang profesjonsvisninger blant ansatte på nasjonalt nivå. Vi har flere tråder å følge opp og kommer til å jobbe med det ut over høsten.

Dere var fire svært ulike aktører som stod bak arrangementet. Hvor ressurskrevende var det å få i stand, og hvor tidlig bør man starte planleggingen? 

– Selv om vi er ulike aktører i strukturer og organisasjonsform så er alle opptatt av vold og overgrep. Vi har ulike målgrupper og ulike muskler, men alle har en ambisjon om å sette vold og overgrep på agendaen. Statens barnehus var vår første partner i prosjektet. De introduserte oss for Emilie, hovedmedvirkende i filmen. De eier forståelse for filmens kraft: for Emilies rett til å fortelle egen historie og film og historiefortelling som «empowerment», og at film er så kraftfullt at det kan skape endring.?

Vi visste at Statens barnehus skulle ha et arrangement under Arendalsuka og sendte dem en forespørsel om vi kunne presentere prosjektet sammen med dem allerede i desember i fjor. Forankring og forståelse for prosjektet var allerede på plass, så målet var å finne ut av hvordan vi kunne presentere det best. Vi hadde et par planleggingsmøter og brukte tid til å invitere andre samarbeidspartnere og finne relevante vinkler. Det var en fin måte å forsterke et allerede etablert samarbeid når vi går inn i en ny fase.? 

Har du tips, eller anbefalinger til andre som vurderer å delta til neste år? 

 – Book overnatting tidlig og sørg for at lokalet er egnet til å vise filmklipp!
Den største forskjellen mellom Arendalsuka og pitchfora er at på pitcher, vet du hvem som er  publikum. På Arendalsuka vet du ikke det, så det viktigste er å finne gode partnere til arrangementet – hvem er mest hensiktsmessig å knytte til seg for å fylle opp salen med relevant publikum?? 

Fra arrangementet «Får vi det til? Utfordringer i samhandlingen rundt avdekking av vold og overgrep mot barn og unge» under Arendalsuka 2019

?   

Kultur – ikke høyest på dagsordenen

Dag Wollebæk har forsket på Arenadalsukas betydning som Norges største demokratifestival. Han forteller at selv om Arendalsuka er gratis og åpen for alle, er det de største aktørene med flest politisk ansatte som lykkes best i å få satt sine saker på dagsordenen. De som har mye kontakt med politikere, og allerede et nettverk, får i overflod i løpet av Arendalsuka, mens de som har lite får mindre. Ulikhetene som eksisterer ellers i året reproduseres dermed under Arendalsuka.  Helse, klima og miljø er tema det fokuseres på i mange av arrangementene, mens Kultur som tema havner lengre bak i listen.  

Er det plass til nye aktører med beskjedne ressurser på Arendalsuka, eller er uka full og politikernes kalendere allerede sprengt? 

– Kultur står ikke høyest på dagsordenen på Arendalsuka og utgjør en liten prosentandel av arrangementene. Det var svært få av arrangørene i vårt materiale som framhevet kultur som et saksområde det var viktig å få fram under Arendalsuka, sier Wollebæk. 

 Samtidig er det enda flere aktører enn i fjor som er sikre på at de vil komme tilbake og det er de mest ressurssterke aktørene (budsjett på over 100 000 og 10 eller flere politisk ansatte) som er sikrest på dette. Det tyder på at Arendalsuka vil fortsette å vokse og at konkurransen om medienes og politikernes oppmerksomhet vil øke ytterligere. 

Deltakelse teller, men ressursene avgjør var et av hovedfunnene fra Arendals-undersøkelsen.

 – Nye aktører med beskjedne ressurser vil derfor ha vanskelig for å oppleve stort gjennomslag i form av mange besøkende, kontakt med politikere og media. Dette gjelder kanskje særlig kulturområdet som ikke står sentralt i nettverkene av arrangementsdeltakere på Arendalsuka. Det må i så fall legges en klar strategi på forhånd der man har en glimrende idé for et arrangement som skiller seg ut, med attraktive paneldeltakere. Dette må planlegges i god tid siden kalenderne til de mest attraktive paneldeltakerne fylles opp raskt. Ett alternativ kan være å samarbeide strategisk om arrangementer med aktører med større ressurser, sier Wollebæk. 

Man bør også tenke seg godt om før man bruker Arendalsuka til å lansere rapporter eller lignende, med mindre man har veldig store ressurser til rådighet. Konkurransen om publikums og medienes oppmerksomhet der er svært stor. Men å koble seg på andre aktører som har større ressurser og bedre nettverk er en god idé, siden det er disse aktørene som oppnår størst publikum og størst gjennomslag overfor media og politikere.   

Besøkstall fra Arendalsuka 2019 

• Det var 1261 arrangementer i 2019, en fordobling fra 2016. Samtidig har antall mediefolk bare økt med 36% og antallet publikummere med 26% i samme periode, noe som gir en indikasjon på økende konkurranse om oppmerksomheten til journalistene og publikum som er der.  

• Det er rundt 75.000 publikummere på Arendalsuka. Blant arrangørene i materialet som ligger til grunn for Arendalsundersøkelsen er 23% organisasjoner innen arbeidslivet, 47% tilhører andre deler av frivillig sektor, 20% tilhører offentlig sektor og 10% er private bedrifter. (De viktigste nøkkeltallene finnes her.) 

• 60% av publikummet er tilreisende. Hvem disse er, er ikke undersøkt direkte, men en forholdsvis trygg antakelse er at de i de fleste tilfeller er høyt utdannet og det man kan kalle opinionsledere. 

• I gjennomsnitt hadde arrangørene 306 besøkende totalt på alle sine arrangement. Dette tallet trekkes opp av noen få arrangører med mange besøkende. Den «typiske» arrangøren hadde 150 besøkende totalt.  

(Arendals-undersøkelsen – Dag Wollebæk, Forsker, Institutt for samfunnsforskning/POLKOM)