Bli bedre kjent med våre to nye konsulenter

Å være konsulent ved filmsenteret er en viktig og utfordrende oppgave. Med jevne mellomrom er det skifte av konsulent, og det knytter seg mange tanker og forventninger til hvordan nye konsulenter vil sette sitt preg på det arbeidet de skal gjøre. For Vikens del blir det slik at fra august og fram til nyttår vil Jan Dalchow være konsulent. Fra og med januar 2019 vil Cecilie Stranger-Thorsen ta over stafettpinnen for en 3-års periode.

Jan er både produsent og regissør i eget selskap; Dalchows verden. Han har lang fartstid fra bransjen; særlig innenfor produksjon av dokumentarfilm. Han har også arbeidet med lyddesign og klipp. Cecilie har også lang fartstid og har arbeidet lenge i Sverige og Danmark. Hun har hatt særlig fokus på nye medier og prosjektledelse for kreative næringer, og også vært i ledelsen for flere årganger av festivalen Nordisk Panorama i Malmø.

Vi har snakket med dem begge om hvilke tanker de har i forkant av å komme inn som konsulenter for Viken filmsenter. Og de har allerede samsnakket seg i mellom for å finne ut hvilke felles tanker og perspektiver de har. Siden Jan er konsulent i en relativt kort periode synes han det er viktig at han fra starten av trekker i noenlunde samme retning som når Cecilie overtar. Felles for dem begge er et grunnleggende ønske om å være imøtekommende overfor bransjen. Det betyr å være med å skape nettverksmuligheter, være samlende og fungere som en medspiller for det som skal skapes.

Cecilie beskriver seg selv spøkefullt som «profesjonell stranger» og har med 15 års fartstid utenfor Norge et blikk utenfra som filmsenteret kan nyte godt av. Det siste hun gjør før hun begynner for Viken er å være utviklingsleder for Boost Hbg, et regionalt senter for film, transmedia og nye format. Det vil gi verdifulle erfaringer for videre utforming av den unike rollen Viken som regionalt filmsenter kan ha.

Cecilie: – Jeg søkte meg til Viken fordi jeg opplever filmsenteret som en frontløper i arbeidet med å ville teste nye løsninger, som for eksempel en kombinert film- og spillkonsulent. Det åpner for en tilnærming til mediefeltet som fokuserer mer på innhold enn format.

Jan: – Jeg vil gjerne bidra til å gjøre Viken filmsenter ekstra forbilledlige når det gjelder risiko, backing og oppfordring av filmskapere som tar sjansen ved å bryte med tradisjonelle distribusjons- og lanseringsveier. Både for dokumentar- og kortfilm. 

Cecilie: – De radikale endringene vi ser på mediefeltet vekker usikkerhet omkring distribusjon og finansiering – det er spørsmål vi kommer til å måtte leve med i mange år. Men jeg velger å være optimistisk og å fokusere på hvilke muligheter historier får når de slipper fri fra gamle film og tv-formater. 

Cecilie tenker bl.a. på mulighetene som ligger i det som kan kalles «mellomfeltet»; der erfaringer og metoder fra filmproduksjon og spillproduksjon møtes. Augmented Reality (AR) og Virtual Reality (VR) er kjente eksempler på dette. Jan peker på at en del prosjekter innenfor dokumentarproduksjon har begynt å gjøre seg erfaringer med dette, bl.a. har PBS produsert Snapchat-dokumentar.

De nye konsulentene tenker ikke at alle broer skal brennes og alt nå skal skje på nye måter. Midt i denne pågående utviklingen er de to opptatt av å holde fast i produsentens perspektiv. Produsenten eller produksjonsselskapet tar jo en risiko ved å gå inn i nye felt der de bare delvis kan lene seg på tidligere erfaringer. Det synliggjør utfordringer som også filmsenteret må og bør forholde seg til: Det handler om hvordan filmsenterets tilskuddsordninger og faglige tilbud er tilpasset utviklingen som kommer – og som allerede er her.

De er begge opptatte av framtidssikring av bransjen, og at det må handle om både fleksibilitet og eksperimentvilje i bransjens møte med den pågående utviklingen av formater og ulike former for distribusjon.

Jan: – Jeg tenker ikke bare på salg og samarbeid med etablerte «nye» plattformer, men også på mer innovative og vågale selvdistribusjonssatsinger som tar i bruk kanaler som Snapchat, Facebook, Instagram, YouTube, Vimeo og lignende. Det finnes et hav av uprøvde eller for dårlig utprøvde distribusjons- og inntektsmuligheter, for ikke å snakke om utradisjonelle samarbeidsformer og -partnere som enda ikke er oppdaget. At det høstes erfaringer fra prosjekter som tar sjansen på å gå opp nye løyper vil være nyttig for hele den norske filmbransjen. Erfaringene vil i tillegg kunne deles med og inspirere den internasjonale bransjen. 

At en film eller et spill må treffe sitt publikum er sentralt, og det vil alle. Både Cecilie og Jan tenker at dette må synes i prosjektene allerede fra begynnelsen.

Cecilie: – Jeg har aldri møtt en filmskaper som ikke vil at filmen hennes skal treffe publikum, det tror jeg alle som forteller historier ønsker. Men norsk film blir nødt til å treffe publikum tidligere for å få gjennomslag i den ekstreme mediestøyen vi lever med. Der har filmbransjen mye å lære av spillbransjen, som har lang erfaring med å kjenne sitt publikum og få tidlig feedback.

Er det mulig å ta større sjanser for å nå bredere ut? De tenker begge at et filmsenter bør være pådriver for dette. Både gjennom å være oppdatert på mulighetene som finnes, men også gjennom å bidra til at film-/spillskapere og produsenter har tillit til at de kan prøve å gå nye veier.

Jan: – Med den raske utviklingen som byr på stadig nye plattformer og filmskaperes mer aktive rolle i distribusjon, markedsføring og outreach er veien utenom gatekeepers og aksept for selvdistribusjon økende ute i verden, men virker mer nølende her hjemme. Vår tillit og motivering til filmskaperes ideer og utprøving må bli større og synlig.

Vikens visjon er å løfte og foredle. Vi tror Jan og Cecilie vil bidra til dette – hver på sin måte – men også med samstemte tanker om rollen som konsulent. Det gjør også muligheten for kontinuitet større i det Cecilie overtar stafettpinnen fra Jan.

Vi gleder oss til å bli bedre kjent med dem, og til at dere der ute også får muligheten til å bli bedre kjent med dem.