MENY
– Dersom de norske bidragene til Eurodok 2017 brukes som en indikator på tilstanden i norsk dokumentarfilmproduksjon i dag, er første inntrykk at variasjonen i norsk dokumentarfilm er større enn noensinne tidligere, og at filmene synes å bli stadig mer internasjonale i sin orientering. ( Det nye blikket i norsk dokumentarfilm,Gunnar Iversen, Rushprint 23. mars)
Norske dokumentarister utfører en viktig oppgave i dagens samfunn. Ved å gi oss et innblikk i hverdagslivet til mennesker langt fra oss, kommer deres virkelighet nærmere. Viken filmsenter har bidratt til fem av disse filmene, se trailere nedenfor.
Nowhere to Hide av Zaradasht Ahmed vises onsdag 29. mars kl 20.30
I området kjent som «Dødens triangel» i Irak møter vi sykepleieren og firebarnsfaren Nori idet de amerikanske styrkene trekker seg ut av landet. Håpet om fred og gjenoppbygging snus til en ny og verre krig, en som bryter alle tabuer og der du ikke kan skille venn fra fiende. Ingen steder er trygge. Hvordan skal Nori og familien klare seg?
Nowhere to hide har mottatt både utvikling – og produksjonstilskudd samt deltatt på utviklingsprogrammet «Veier ut av Viken». Se traileren HER
69 minutter av 86 dager av Egil Håskjold Larsen vises fredag 31. mars kl. 19.00
I 69 minutter av 86 dager følger vi 3-år gamle Lean og hennes familie som er på flukt fra krig og elendighet. Lena er nysgjerrig og full av energi. Det lekende barnet står i sterk kontrast til de skremmende kulissene Europa byr på. Uten at noe blir sagt kan man bare anta hvor de har reist fra, at de har krysset havet og allerede vært igjennom mye.
Lean er sterk, hun gråter aldri og det virker som hun oppfatter og forstår alvoret i situasjonen de alle befinner seg i. Med sitt langsomme og dvelende tempo skiller denne dokumentaren seg fra andre filmer med samme tema.
Se traileren HER
Ad Astra av Paul Tunge og Egil Håskjold Larsen vises sammen med Skolen torsdag 30. mars kl. 19.30
Ad Astra er en film om skjønnheten i betong og anbefales alle som er opptatt av arkitektur og estetikk! På 60-tallet ble det bygget en rekke kirkebygg rundt om i Norge i den noe kontroversielle stilen brutalisme, en videreføring av funksjonalismen.
Filmskaperne fanger med rolige, nærmest andektige, kamerabevegelser kirkerommene, materialene og omgivelsene til disse monumentale byggene, som ofte ses på som kalde og fremmede i det norske landskapet. Kan filmen kanskje lære oss å se disse kirkene med et nytt blikk?
Når du hører fuglene synge av Trine Vallevik Håbjørg og Kayayo vises sammen lørdag 01.april kl. 16.15
Når jeg hører fuglene synge er en nydelig animert dokumentar som belyser en svært aktuell problemstilling når vi nå ser millioner av mennesker på flukt. Gjennom intervjuer med fem ivorianske barn som har måttet flykte fra krigen i Elfenbenskysten, dukker historier om mot, styrke, muligheter og håp opp. Barna forteller om en allmennmenneskelig drøm; drømmen om et bedre liv for seg og sine.
Når jeg hører fuglene synge har mottatt produksjonstilskudd og veiledning fra Sirin Eide i Viken filmsenter.
Se traileren HER.
Kayayo av Mari Bakke Riise vises sammen «Når jeg hører fuglene synge» lørdag 01.april kl. 16.15
Kayayo er en prisvinnende film om tapt barndom i en verden der drømmer forblir nettopp det – drømmer. Åtte år gamle Bamunu har ikke sett familien sin på to år, etter at hun ble sendt til Accra, en dagsreise fra landsbyen sin, for å tjene penger til familien. I den ghanesiske hovedstaden jobber hun som bærer, kayayo, og må slite for noen få cedi dagen.
I Accra er det rundt 10 000 kayayoer. Dette er jenter fra 6 år og oppover som bærer store fat på hodet slik at damene som handler på markedene har noe å putte varene sine i. De jobber 12-timersdager og bærer så tungt at de ofte får fysiske skader, må bo på gata og blir ofte utsatt for tyveri og misbruk.
Kayayo har mottatt utvikling- og produksjonstilskudd fra filmsenteret samt veiledning fra Sirin Eide.
