Fra Groruddalen til Leipzig – et innblikk i arbeidet med «The Art of Sin»

I april viste Geir Bergersen og Ibrahim Mursal en «rough cut» av prosjektet The Art of Sin på Documentary Convention (DC) i Leipzig.  I dokumentaren gir regissør Ibrahim en stemme til de som vil jobbe for et Sudan der mennesker kan forme sin egen identitet og framtid.

Fra åpningen av Documentary Convention i Leipzig 2019

I filmen følger vi aktivisten, kunstneren og sannsynligvis verdens første åpne homofile sudaner Ahmed Umar.  Ahmed kommer fra en sterkt religiøs muslimsk familie rett utenfor Khartoum. Han kom til Norge som flyktning i 2008 og er nå bosatt i Oslo. I 2014 sto han frem som åpen homofil gjennom et facebook-innlegg som skapte stor oppmerksomhet i Sudan og Nord-Afrika.  Sudan er et av syv land i verden der homoseksuell praksis straffes med døden. I dokumentaren følger de Ahmeds reise hjem til et land der han kan bli drept, i håp om å forenes med sin familie.

Viken har tidligere gitt tilskudd til prosjektet og vi er veldig nysgjerrige på opplegget og feedbacken de fikk på visningen i Leipzig.

Fortell oss først litt om dere selv, og hvordan samarbeidet startet?

– Vi kommer fra Groruddalen begge to,  Ibrahim fra Linderud og Geir fra Stovner. Geir drev Romsås TV i Groruddalen fra 2009, det ble nedlagt i 2014 men var basert på The Raven som er en fritidsklubb og kultursenter på Romsås.  Shuayb Yassin Mohammed som er klubbleder på The Raven mente at det fortsatt burde lages mer film i Groruddalen, og det var han som koblet oss.  Ut fra det begynte vi å samarbeide om noen filmverksteder for ungdom.   I 2016 presenterte Ibrahim dokumentarideen om Ahmed Umar under en lunsj vi hadde på Grorud senter.  Dette var en ide som i følge Ibrahim skulle snu opp ned på Sudan og Nord-Afrika sin fortolkning av homser.  Geir var litt mer skeptisk men tenkte at dette muligens var en story som kunne bli til noe.  I løpet av vinteren 2016 startet Ibrahim med intervjuer og Geir begynte å jakte på de første pengene. De tre neste årene har egentlig vært en blanding av prosjektutvikling, finansiering, klipp og opptak.

Hvor lenge har dere jobbet med The Art of Sin, hva har dere filmet allerede og hva gjenstår?

– Vi fikk i løpet av 2017 noen få titusen kroner fra Viken UNG, sammen med noen penger fra Fritt Ord og Amnesty Norge gjorde dette at vi fikk gjort opptaket til den første kortdokumentaren.  Vinteren 2019 utvidet vi dette med å dra til Sudan, vår hovedfigur Ahmed Umar skulle hjem til familien for første gang på ti år.  Vi bestemte oss for at dette var en tur vi måtte være med på, så vi fikk skrapt sammen noen egne penger og reist undercover inn i Sudan.  Sudan er fortsatt et land med dødsstraff for homofil praksis, og vi viste at vi i verste fall kunne bli arrestert for dette filmprosjektet.  Vi prøvde derfor å gjøre alle sikkerhetsforanstaltninger hvis det verste skulle skje.  Opptakene der består av Ahmed sitt møte med sin familie og hans refleksjoner rundt hvorfor Sudan ikke vil gi han retten til å leve sitt liv som sudaner i Sudan.  På bakgrunn av dette har vi klippet sammen en 40 minutter «rough cut», som vi i løpet av våren har jobbet sammen med dramaturg Kristian Landmark og klipper AbdElrahim Kattab for å videreutvikle. 

Hva valgte dere å vise for ekspertpanelet der nede og hvorfor?

– I april viste vi en «rough cut” av filmen til et ekspertpanel bestående av innkjøpere, festivalsjefer og produsenter.  Vi var en av tre filmer som ble vist på DC i Leipzig.  Det vi viste var klippeversjon nummer fire.  Dette er en mulighet til å pitche inn «work in progress» til et større arabisk filmmiljø.  Det er viktig for oss at filmen skal kunne ha et liv ut over festivalvisninger i Norge og Vest-Europa, vi var derfor opptatt av hvordan filmmiljøet i Nord-Afrika og Midtøsten vil møte en slik historie.  På en måte var det en test på i hvilken grad fortellingen vår bærer ut i den store verden.  Vi ble møtt med stor interesse og nysgjerrighet, dette var et tema som skapte oppmerksomhet i den arabiske filmverdenen.  For Geir som produsent var det også viktig å forstå hvordan Ibrahims filmfortelling tolkes i en arabisk kontekst.

Regissør Ibrahim Mursal og produsent Geir Bergersen i samtale med
den sudanske regissøren Hajooj Kuka og Talal Afifi, sjef for Sudan Film Factory

Hvilke tilbakemeldinger og råd fikk dere?

– Selve visningen var nervepirrende, men veldig nyttig.  Vi fikk forskjellige tilbakemeldinger, noen veldig strenge og kritiske, andre var mer positive og støttende.  I all hovedsak var det veldig fruktbart å vise en klipp som ikke var helt ferdig.  For oss var det interessant og viktig at publikum ville vite mer om vår hovedkarakter Ahmed, og mye av kritikken gikk på hvordan vi makter å presentere Ahmed og hans liv og aktivisme på en slik måte at det berører et bredt publikum.  Vi ble vel generelt rådet til å satse på å fortelle gjennom de menneskelige møtene, og ikke prøve å overfortelle budskapet til publikum. Publikum må få møte Ahmed Umar som menneske før vi problematiserer hans livsvalg som homofil, var vel et viktig råd vi fikk.

Hvordan var opplegget på festivalen og hva føler du dere har fått ut av å delta?

– Det er organisasjonen Dox-Box som arrangerer Documentary Convention (DC) i Leipzig, og den får noe hjelp fra Dokumentarfilmfestivalen i Leipzig, og er finansiert gjennom Bertha Foundation og det tyske utenriksdepartementet.  Dox-Box jobber for å skape et bredt nettverk for arabiske dokumentarfilmskapere fra Midtøsten og Nord-Afrika.  Det har gjennom flere år nå fungert som en møteplass for i underkant av hundre filmskapere fra Tyrkia til Marokko.  På denne måten bygger filmskapere på tvers av regionen opp nettverk og fellesskap.  For oss som filmskapere var det viktig å se hvordan vårt filmprosjekt ble tatt imot i et slikt fellesskap.   Vi fikk en større innsikt i hvilke utfordringer arabisk film har for å nå et seermarked i Europa og USA, samt hvilke muligheter som finnes for visningsarenaer i Midtøsten og Nord-Afrika.  I tillegg til «rough-cut» visningene som vi var med på var det et fullstappet program med alt fra finansiering, distribusjon og nettverkssamarbeid.

Hvor går veien videre for prosjektet og når skal det stå klart?

– Vårt møte med DC og «rough cut» visningene der gjør at vi må tenke gjennom filmen vårt igjen.  Vi ser at vi har en viktig og spennende historie, men at vi må jobbe ytterligere med å få fram fortellingen slik at den bærer fram til publikum.  Vi har derfor startet arbeidet med å rendyrke styrkene i fortellingen, og fjerne ting som ikke er vesentlig. Vi ser også at vi må jobbe videre med strukturen i fortellingen, vi har en start, en konflikt og en utvikling, men vi har ikke helt fått landet hvordan dette skal slutte.  Dette jobber vi med nå, og vi tror vi må få på plass noen ytterligere opptak i sommer for å lykkes med å fortelle hele historien.  Målet er nå å ha en ferdig film klar høsten 2019.

Regissør Ibrahim Mursal under en «Rough Cut Session» i Leipzig.

Hvorfor brenner dere for dette prosjektet?

– Prosjektet har vært en spennende reise for oss begge, og har tatt oss steder  vi ikke hadde trodd når vi startet.  Vår motivasjon er nok litt forskjellig. Ibrahim startet opp prosjektet i håp om å skape en bredere forståelse og ide omkring hvem som kunne være sudaner.  Målet var å skape en forståelse for at homofil identitet også kan være en del av en sudansk og nord-afrikansk identitet. På veien har jo Ahmed Umar som filmen handler om hatt en eventyrlig vekst som kunstnerisk stemme som har banet seg vei i norsk og europeisk kunstoffentlighet.  I tillegg har det vært en utrolig politisk utvikling i Sudan i løpet av denne våren, fra et innelukket diktatur, til et mangfoldig gatedemokrati som i april og mai setter krav til militæret og statsapparatet, som man ville trodd var umulig for måneder siden.  Hvor dette ender er fortsatt usikkert.  For Geir som produsent har det vært en meget lærerik prosess å få innsikt i hvor allsidig Sudan er som kulturnasjon.

– Det startet som en ide om å vise motsetningene i folks liv i Nord-Afrika, gjennom å skildre Ahmeds kamp om å stå fram som homse.  Nå har denne historien så mange flere lag av fortellinger, så utfordringen nå er å rendyrke vår hovedfortelling.  Det er på en måte litt sært at to straighte heterofile karer lager en «coming out» –historie fra Sudan, men det handler vel egentlig om retten til å få være seg sjøl. 

Det fremstår sikkerhetsmessig som et høy-risiko prosjekt med tanke på tematikken som tas opp og Ahmeds reise til Sudan. Hvilke tanker gjør dere dere rundt det og hvilke tiltak gjøres for å minimere risikoen?

– Først og fremst handler det om å forberede seg for det verste. Dette er et samfunn der man inntil nylig kunne bli arrestert hvis man filmet uten offentlig tillatelse, så det har vært utfordrende. Det handler derfor om logistikk, hvordan man prøver å bevege seg rundt i Khartoum uten å skape oppmerksomhet. Vi hadde selvfølgelig kriseplaner og gjort opp scenarioer for hva som skulle skje hvis Ibrahim eller Ahmed ble arrestert. For Ahmed var det også utfordrende i forhold til hans relasjoner til egen storfamilie, vi var redde for at ting skulle bli verre der enn det ble.  Det var mye vi fryktet som ikke skjedde, og i ettertid føler vi kanskje at vi var for forsiktige.  Viktig for at vi har lykkes så langt er nok at både Ahmed og Ibrahim kjenner Sudan godt, og forstår de lokale kodene.

Publisert 22. mai 2019