Logo – Viken Filmsenter

Langstrakt-veiledernes forunderlige reise



 – Det har vært en spennende reise, og ekstra gøy å følge utviklingen når forfatterne forankrer prosjektets kjerneverdier i sin egen virkelighet. Da står forfatteren stødig i prosessen, og tar større sjanser, uten å miste seg selv, sier Mona J. Hoel.

 

Langstrakt er Viken filmsenters utviklingsprogram for lange formater.  Langstrakt-programmet startet opp i høst, har strukket seg over seks måneder og ble avsluttet med en siste felles-samling lørdag 15. februar. Programmet har bestått av felles-samlinger, i tillegg til en-til-en veiledning. Veilederne knyttet til programmet har vært Mona J. Hoel, Ulf Breistrand og Sirin Eide fra filmsenteret.

I forbindelse med avslutningen av programmet har vi invitert Mona og Ulf til å reflektere over veiledningsprosessen de har vært gjennom.

Ulf Breistrand og Tone Brattås under siste runde med veiledning.

 

Hva er veilederens viktigste egenskap?

– Jeg mener de viktigste egenskapene for en manusveileder er å lytte, å gi tillit og å få forfatteren til å tro på sitt eget prosjekt, forteller Ulf.

Det innebærer, ifølge Ulf, å stille de riktige spørsmålene som hjelper forfatteren til å bli klar over hva han/hun vil si, og få de til å bli bevisste hvorfor dette er så viktig for dem. Fordi det MÅ være viktig, sånn at de orker å stå hele løpet ut –  fra idé til ferdig film, legger han til.

– Mitt viktigste verktøy er at jeg spør og spør for å prøve og bevisstgjøre forfatteren om styrker og svakheter ved manuset. Hvorfor har de valgt det ene og ikke det andre? Alt dette for å hjelpe, og kanskje provosere, forfatteren til å finne gode løsninger. Gjennom måten å stille spørsmål på håper jeg å etablere en tillitsfull atmosfære der forfatteren forstår at jeg vil det beste for prosjektet. Andre verktøy er å ha et noenlunde velfylt arsenal av andre filmer, og gjerne andre kunstuttrykk, som kan eksemplifisere alternative måter å løse problemer forfatteren har i sin historie.

Mona trekker på sin side frem tillit og respekt for formidleren og den idéen hen skal utvikle. I tillegg til å bidra til at vedkommende kommer tettere på kjernen i sitt eget originale materiale.

– Jeg er opptatt av verdien av at man i skrivearbeidet får skjøvet frontallappen/kontrolltårnet til side sånn at kontakten med forfatterens Amygdala  (følelsessenter) gjenoppstår og den originale historien kan få vokse uhemmet frem,   reflekterer Mona videre.

 

Hvordan jobber du som veileder? Har du en fast metodikk eller verktøy?

Veiledningen formes fra gang til gang av kontakten som oppstår mellom forfatter og meg, men jeg benytter verktøy som setter forfatteren i kontakt med sine kilder,  forteller Mona.

Mona J. Hoel og Thomas Lunde under siste veiledningsrunde.

 

Hvordan kan en veileder tråkke feil?

Mona mener veilederen kan tråkke feil ved å ha «en oppskrift» på hvordan et manus utvikles.

– Historier er organisk materiale og avhengig av den individuelle fortellerstemmens prosess. Det finnes ingen oppskrift på hvordan en kunstnerisk prosess forløper eller hvor lang tid den tar.

Ulf derimot peker på at det største feiltråkket en veileder kan gjøre er å prøve å få forfatteren til å skrive en helt annen historie. Det kan ofte skje nokså ubevisst, og i beste mening, men kan fort bli en effektiv måte å få forfatteren til å miste trua på prosjektet sitt.

– En veileder bør også være forsiktig med å gi for mange konkrete løsningsforslag. De beste løsningene er de forfatteren kommer på selv, gjennom å analysere og forstå historien sin, med hjelp av veilederens spørsmål. Det skal innrømmes at dette er et ideal jeg ikke alltid greier å følge i praksis, det hender man blir for ivrig, eller utålmodig, og kommer med forslag bare for å åpne opp en retning.  Den slueste varianten her er å komme med opplagt dårlige løsninger for å provosere forfatteren til å produsere bedre løsninger!

 

Siste samling med Langstrakt på Vikens kontor i Drammen 15. februar 2020.

 

Gruppedynamikk og delingskultur

Thomas Lunde, en av deltakerne i Langstrakt-programmet, forteller at prosjektet han utvikler, «Mørket», har tatt en helt ny retning i løpet av disse seks månedene.

– Jeg har sluppet meg selv mye mer fri. Det er første gang jeg har skrevet fra et selvbiografisk perspektiv, noe som har gitt en helt egen nærhet til karakterene og ekthet til situasjonene. Når jeg begynte var jeg nok også på mange måter redd for struktur, og det å gå i dybden. Nå har jeg en helt annen trygghet og ønsker bare å fortsette og skrive.

Vi har ønsket å skape trygge rammer rundt utviklingsprogrammet og jobbet for å legge til rette for en delingskultur innad i gruppen. Deltakeren har bidratt til å skape en god gruppedynamikk og gitt hverandre konstruktiv feedback på prosjektene.

– Jeg synes det har vært veldig inspirerende å jobbe i grupper, få innblikk i de andre prosjektene og ikke minst få verdifulle tilbakemeldinger fra de andre deltagerne på eget prosjekt, forteller Thomas.

En av de andre deltakerne, Trude Lirhus, forteller at hun er blitt modigere og står sterkere i det hun vil fortelle i løpet av programmet.

– Langstrakt har gitt meg tid og rom til å prøve og feile og dermed tydeliggjøre prosjektet mitt. Både for meg selv og de andre i gruppen. Den ukentlige veiledningen har bidratt til fremdrift og hele tiden pushet meg videre.

Mona J. Hoel og Trude Lirhus under siste veiledningsrunde.

Mona J. Hoel og Trude Lirhus under siste veiledningsrunde.

 

Hva har du blitt overrasket over underveis?

– At man kan ha en ide om hva man skal lage, men så trer prosjektet frem og «vil» noe annet. Hvis man da er modig nok, kan det oppstå noe annet og mere ekte. Dette har jeg sett skje med prosjekter i løpet av dette programmet, og det er kjempe spennende.

Hvordan er det å utvikle et prosjekt i en holdt gruppe?

– For meg har det fungert bra. Vi har fulgt hverandres prosess samtidig som vi har hatt vår egen prosess gående parallelt med veileder i mellom samlingene. Samlingene har vært holdepunkter man jobber i mot, som gir fremdrift. Sammen med gruppen kan man løfte blikket og se hvordan man skal angripe prosessen videre. Jeg opplever at det har vært en veldig sjenerøs gruppe som har bidratt mye til at mitt prosjekt er der det er i dag, avslutter Trude.

 

De 8 deltakerne på Langstrakt-programmet har vært:

  • Thomas Lunde («Mørket»)
  • Tone Brattås. («Pretty green eyes»)
  • Ole Jørgen Flått («Bergverk»)
  • Marius Hagen ( «Bergverk»)
  • Trude Lirhus («Mamma Uansett»)
  • Sandra Pilny-Lockertsen («Mamma Uansett»)
  • Runar Jarle Wiik («Ultramarine» )
  • Mette Cheng Munthe-Kaas («Ultramarine»)

Langstrakt- programmet ble ledet av Mona J. Hoel og Sirin Eide fra filmsenteret.

Linda Lothe

Kommunikasjons- og administrasjonsrådgiver

Telefon: +47 900 52 271
E-post: linda@vikenfilmsenter.no

Motta nyhetsbrev

Register deg, og hold deg oppdatert om siste nytt fra Viken filmsenter

Ved å melde deg på vårt nyhetsbrev, samtykker du til at vi lagrer dine persondata for dette formålet. Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev. Les vår personvernerklæring her.