Det er ikke våre penger

Hvert år mottar vi som regionalt filmsenter penger fra Kultur- og likestillingsdepartementet. De pengene skal bidra til å oppnå nasjonale mål. 

Litt omformulert fra Kultur- og likestillingsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2026 er de nasjonale målene:

• Et tilbud av film, serier og spill av høy kvalitet, og som speiler befolkningen
• En sterk og bærekraftig bransje
• Gjennomslagskraft for produksjonene, nasjonalt og internasjonalt

Videre utdypes det i budsjettproposisjonen at midlene til regionale filmsentre skal styrke profesjonalitet, kvalitet og finansiering på film- og spillområdet.

Det reiser noen spørsmål: Hva er egentlig et filmsenter? Hva er hensikten med at vi er her?
Den største andelen av departementets penger som vi mottar disponeres til tilskudd til audiovisuelle verk (film og spill). Det resterende fordeles på stipender og mange ulike tiltak og arrangementer for bransje- og talentutvikling.

Det vi forvalter av penger tilhører dere der ute; dere som er bransjen og talentene. Og som jobber hardt, med ulike grader av profesjonalitet og erfaring. Vi skal vokte oss vel for å si at vi som sitter på vår side av bordet – eller kaka – vet hva som skal til. Det er dere som skal skape, bygge og nå frem til et publikum som vet det best. Det vi kan bidra med – tror vi – er spørsmål og refleksjoner.

Når dere søker om tilskudd spør vi blant annet om:
– Hvordan vil dere oppnå høy kvalitet – hva er den kunstneriske utforskingen som skal skje? Vi ønsker å forstå hvordan dere former innholdet i det som skal skapes.
– Hvordan bidrar dere til en mangfoldig og bærekraftig bransje – styrkes produksjonsmiljøene? Vi ønsker å forstå på hvilken måte produksjonsselskapet deres er i utvikling.
– Hvordan produksjonen oppnår gjennomslagskraft – hvilke metoder møter dere utfordringene med? Vi ønsker å forstå hvilken bevissthet dere har om et stort eller lite publikum som finnes der ute for akkurat dette verket.

Til sammen er dette tre dimensjoner eller aspekter av det vi vurderer. Innholdsproduksjon og kunstnerisk utforsking er én dimensjon, selskapsutvikling er også en dimensjon og bevissthet om publikum og publisering ytterligere en dimensjon. Vi forstår det ikke som et fastlagt hierarki, men som aspekter eller fasetter av det dere arbeider hardt og intenst med å få til. Noen ganger veier en av dimensjonene sterkest i deres beskrivelse og vår vurdering, andre ganger er det en annen dimensjon.

Det er naturlig at dere da stiller oss komplekse spørsmål – hvordan kan vi bedømme kvalitet; hvordan kan vi bedømme bærekraft; hvordan kan vi bedømme mangfold? Dette er spørsmål og problemstillinger der vi ikke tror det finnes enkle svar som passer i enhver situasjon. Kvalitet, bærekraft, mangfold må bedømmes situasjonsbestemt, avhengig av prosjektet, intensjonen, erfaringsbakgrunnen osv. For at vi fortsatt skal kunne utøve vårt oppdrag – forvaltning av det som ikke er våre penger – er vi avhengige av to vesentlige og skjøre vilkår: Dialog med dere, og tillit fra dere. Enkelt, og vanskelig.