MENY
Film- og spillbransjens prosjektøkonomi er sårbar: bransjen består i all hovedsak av enkeltstående produsenter som selv tar stor økonomisk risiko i arbeidet med å utvikle og finansiere prosjekter, i et marked som er i stor forandring.
Vi har tatt en snakk med tre produsenter i film- og spillbransjen som på hver sin måte har funnet nye måter å styrke selskapenes bærekraft, gjennom produktutvikling, omdømmebygging og investorstrategier.
Et nytt marked for film
– Ideen om plattformen Educational storytelling var med oss helt fra oppstarten av arbeidet med «Alt jeg er» i 2017, forteller Tone Grøttjord-Glenne i Sant og Usant. I USA fins det et marked for distribusjon av film på universitet som vi så var underutnyttet i Norge, og tanken var fra start å skape et tilbud som kunne utnytte filmens verdi mot dette markedet.
Educational storytelling er et eget selskap som utvikler kunnskapsunivers og selger lisenser til brukere, der produsenten får en andel av fortjenesten. – Vi velger filmer som kan egne seg og bruker selvfølgelig denne plattformen til enkelte av Sant og Usants filmer, men tilbyr også opplegg til andre produksjoner, forteller Tone. Tjenesten har laget et opplegg for «Kampen om Narvik» rettet mot skoleverket, der kommuner / skoler kan kjøpe lisenser til klasser eller til enkeltelever.
– Hver film har en egen strategi i forhold til de målgrupper vi vil nå og starter med et strategisk arbeid der Educational storytelling teamet kartlegger filmens kunnskapsunivers sammen med fagpersoner og representanter for produksjonen. I tilfellet «Alt jeg er» kartla vi ti kunnskapsknagger der vi identifiserte fire som filmen kunne besvare. Deretter planla vi unike kunnskapsreiser for de fire målgruppene for filmen: lærere, barnehageansatte, NAV-ansatte og tannhelsepersonell. I NAV-tilfellet var en av de viktige knaggene ‘kollegaveiledning’, og etaten har kjøpt lisens til tjenesten for alle NAV-ansatte for en periode på to år.
– Det er fantastisk at Emilies historie kan endre en hel etat, sier Tone. I tillegg er det veldig nyttig at dette verktøyet lar oss måle effekten av arbeidet. Basert på kunnskapsreisen for filmen er det nå et forskningsprosjekt kalt «Sårbare barn og oral helse» som måler endringer i kompetanse hos tannhelsepersonell som har sett filmen og gjort kunnskapsreisen, sammenlignet med en kontrollgruppe.
Tone forteller at fra et produsentperspektiv forener denne plattformen Sant og Usants kunstneriske målsettinger med et aktivt publikumsarbeid og nye inntektsstrømmer. – Og for meg som regissør er det fantastisk at så mye mer av det filmede materialet lar seg benytte i en slik tjeneste enn det som endte opp i filmen.
Å bygge omdømme er en langsiktig strategi
Bendik Stang i Snowcastle Games arbeider aktivt med communitybygging: å bygge brukersamfunn eller følgerskare:
– Størst økonomisk effekt hadde vi nok av Kickstarterkampanjen til «Earthlock 1» fra 2014, der 5-6.000 fans bidro med 1,2 millioner. Investeringsmidler var en forutsetning for NFI-tilskuddet vi fikk i samme omgang, så i realiteten ble bidraget doblet og var en viktig forutsetning for at spillet ble lansert i 2016. Spillet har solgt 2,5 millioner kopier og vi arbeider i øyeblikket med oppfølgeren.
Samtidig har vi akkurat lansert «Iconei Island» i Early access og har stor hjelp av både direkte tilbakemeldinger og analyse av brukernes oppførsel for å gjøre spillet bedre. Jeg bruker enda 30-50% av tida mi på å følge opp brukerne våre, i tillegg til at vi har ansatte som jobber dedikert med dette.
«Iconei Island» er et helt annerledes spill enn «Earthlock 1», så vår hovedstrategi for å skape interesse er å bygge denne rundt selskapet Snowcastle. Vi fikk en del positiv oppmerksomhet da vi ga bort en utvidet utgave gratis, og jeg tror det er vesentlig at vi er åpne og redelige mot fansen. Å ha et rykte som et godt sted å arbeide er også viktig for å tiltrekke seg de beste folka, og vi ser på antallet søknader på jobber vi utlyser at det fungerer å bygge virksomheten rundt tydelige verdier.
Jeg ser faktisk også på bransjen som et community som må styrkes: spillbransjen behøver noe kritisk masse som gjør at politikere og investorer legger merke til oss, og vi må fortsette å dele viten og hjelpe hverandre.
– Produsenter er for lite bevisst på sin makt
Tommy Gulliksen i nystartede DOX Division har helt skiftet strategi med tanke på rettighetssalg og finansiering av prosjekter:
– Det er ikke lenger enn to år siden jeg satt i møter med europeiske kringkastere og solgte rettigheter til alle Artes ulike kanaler i ulike møter. Nå er 80% av møtene mine med internasjonale investorer i USA, som vi blant annet har møtt gjennom Doc NY.
Modellen med at vi stykker opp rettigheter i bittesmå biter er gammeldags og tar ikke opp i seg dagens markedssituasjon. Fordelen med å lete etter partnere som har en egeninteresse i prosjektets oppmerksomhet er at man får konkret hjelp til publisitet og distribusjon på et internasjonalt marked.
Disse investorene ser på ambisiøse internasjonale dokumentarprosjekt som lavrisikoprosjekt: totalbudsjettet er beskjedent og prosjektet vil lukkes ned om det ikke lar seg gjennomføre. I tillegg gir kulturprosjekter opplevelser – også til investorer, på måter som investeringer i nok et kjøpesenter ikke gir.
Vi produsenter må tydeliggjøre verdiene i prosjektene for investorer: for eksempel gjennom å brande reginavn. Det er klart investorer i startups er interessert i folka bak – hvorfor skulle det være annerledes med film? Produsenter er for lite bevisst på sin makt: Alt for mye kunst blir ikke laget fordi det ikke blir finansiert – og alt for mye kunst blir laget fordi det blir finansiert.