MENY
Når jeg går gjennom bildene ser jeg kolleger, aktører og filmfolk jeg har lært å kjenne. Jeg ser kreativitet og konsentrasjon. Jeg ser veiledere i engasjerende samtaler, engasjere deltakere bøyd over datamaskiner og massevis av gruppebilder fra ulike arrangementer….og mange, mange smil.
Jeg blir minnet på hvordan jobben min som leder for bransjehevende tiltak har vært og hvilke visjoner jeg hadde da senteret startet opp i 2012.
De første årene hadde jeg et eget satellitt-kontor i Filmparken på Jar og møtte filmskapere og produsenter der, etter hvert ble det flyttet til Røverstaden i Oslo for så å ende opp sammen med de andre kollegaene i Drammen, de siste årene.
Tidlig var jeg opptatt av å forstå og legge til rette for kreative prosesser. Jeg var opptatt av å lage trygge rom for deling og utforsking. I trygge rom kan det utvikles en kultur for dialog og refleksjon. I dialogen oppstår uforutsigbare og spontane ideer. Gjennom en slik tilnærming kan man lettere løfte fram vanskeligere og mer kompliserte lag i en historie. I dette arbeidet har jeg også hentet metoder fra verktøykassen jeg har fått som kunst-og uttrykksterapeut.
Under etableringen av veiledningsordning, der vi hanket inn en ekstern «stall» av dyktige veiledere i regionen, lagde vi tema-kvelder der forståelsen av tilbakemelding ble løftet fram og hvor de eksterne veilederne kunne dele erfaringer fra ulike faser av manusprosessen. Jeg opplever at ordningen har styrket nettverk og bidratt til å knytte ulike aktører sammen på gode og konstruktive måter der innhold og prosesser har stått i fokus, og bidratt til at folk har heiet på hverandre.
Flere utviklingsprogrammer har jeg holdt i sammen med gode kollegaer. Programmene har vært for dokumentarfilm, kortfilm og langformat-utvikling. Gjennom programmet «Veier ut av Viken» har vi bidratt til at flere deltakere har oppnådd prestisjefulle priser. Spesielt har jeg vært glad for programmet som vi kalte for «Fortellerkunst-programmet», som gikk over halvannet år og ble et møtepunkt for kreative i feltet innen fiksjon, dokumentar, animasjon og spill. Det ble et program som skulle knytte nettverk og inspirere historiefortellere på tvers av genre, alder og fartstid i bransjen.
Ellers er jeg glad for å ha arrangert programmer og bidratt til å løfte opp kvinne-andelen. Det største løftet var «Visible differences» i samarbeid med Sørnorsk Filmsenter. Jeg er også glad for et særlig godt samarbeid med Mediefabrikken de første årene, der vi laget talentprogrammet, Vikenakademiet.
Da pandemien traff og vi måtte legge vekk planer og tenke annerledes, var det gøy å se hvor mange som ble engasjert av konkurransen «Stillstander» der folk ble invitert til å lage lav-terskel filmer og gjerne filme med mobilen. I etterkant var det flere som ga uttrykk for hvor befriende det var å kunne få lov til å leke og eksperimentere underveis, i arbeidet mot det større tilskuddet.
Noen av mobil-bildene mine vitner også om at jeg har fått mye tillit av folk i veiledning- og tilbakemeldings-settinger. Jeg synes jeg har hatt en fin jobb på senteret og ser at mye av det vi har holdt på med har båret frukter.
Jeg opplever at «Bransjeheving» i framtiden kan få mer av fokuset i senterets arbeid, og at filmpolitikken kan bli klarerere på det kvalitative, profesjonsmessige og ikke bare det finansielle.
For framtiden ønsker jeg at Viken filmsenter får en tydeligere posisjon og legitimitet som et av de regionale sentrene med et enda tydeligere politisk oppdrag. Samt en bedre økonomi enn det senteret har i dag. Dette sammenlignet med de andre regionale sentrene. Med stor fordel kan senteret legges mer sentralt for å bli et bedre geografisk samlingssted – helst samlokalisert med flere bransjeaktører slik at senteret i større grad kan fungere som nettverksskapende. Noe som er verdifullt i et felt hvor mange aktører sitter hver for seg.
Jeg takker nå og ønsker Ånund og alle tidligere kollegaer lykke til videre i arbeidet med å løfte fram, knytte sammen og veilede alle historiefortellerne i Viken og Stor-Oslo.
Av Sirin Eide 16. oktober 2022
– Vi takker Sirin Eide for innsatsen fra oppstarten av filmsenteret i 2012 og fram til nå. Med bevisst fokus både på film som kunstnerisk uttrykk og skaperne av fortellingene har Sirin gitt et viktig bidrag til filmsenterets faglige utvikling. Det har inspirert både de nye og de mer erfarne i bransjen, og det har vært verdifullt for oss kolleger. Med sine egne refleksjoner om bransjehevende tiltak avslutter Sirin her et kapittel med Viken filmsenter og er i gang med et nytt kapittel som faglærer for registudentene på Den norske filmskolen på Lillehammer. Linda Lothe overtar ansvaret for bransjehevende tiltak, ta gjerne kontakt. Ånund Austenå, daglig leder Viken filmsenter.
