Det jeg ønsker du hadde sagt til meg, som du aldri kommer til å si

Gjennom «voicen» til en voksen kvinne følger vi den yngre versjonen av henne selv møte sin far på et hotellrom i Oslo. Scenen viser det siste møtet de har før faren blir syk og dør, noe ingen av dem kan vite på dette tidspunktet. Filmen er flettet sammen av ulike perspektiver, tidslinjer og emosjonelle realiteter fra fortid og fremtid. En liten film som utfordrer tradisjonelle fortellerstrukturer ved å snakke til oss på kryss av tiden og de ulike bevissthetene som finnes i oss på forskjellige stadier i en relasjon. En film om å ha en levende dialog med oss selv og den vi var og vil være, i relasjon med våre aller nærmeste.