Logo – Viken Filmsenter

Seks prosjekter klare for ANIDOX – workshop



Alt ligger til rette for en altoppslukende workshop i Fredrikstad. Deltakerne er nå valgt ut og workshopen begynner å finne sin form.

 

Uri og Michelle Kranot fra ANIDOX leder workshopen fra Danmark, mens Cecilie Bjørnaraa vil være fysisk tilstede i Fredrikstad sammen med deltakerne. Sammen skal trespannet lede deltakerne gjennom den to dager lange workshopen for prosjekter i grenselandet animasjon / dokumentar / virtual reality (VR) under animasjonsfestivalen i Fredrikstad.

Festivalen har ansvaret for smittevern og detaljert informasjon om tiltakene finnes her. Cecilie Bjørnaraa er i tett kontakt med festivalsjef Anders Narverud Moen som følger nøye med på Covid-19 situasjonen fremover mot festivalstart 22. oktober.

 

Spisskompetanse på ulike felt

 

De tre fagansvarlige for workshopen har ulik spisskompetanse. Cecilie Bjørnaraa har bakgrunn fra dokumentarfilm og vært produsent for flere animerte dokumentarer deriblant «Det var ikke jeg, det var fiskmåsen» (2013) og «Hjertet av gull» (2017), der hun også hadde regi. Cecilie har jobbet tett med animatør Julie Engaas på blant annet «Lydskygger» (2008) og «Om noen år er alt annerledes».

Michelle og Uri Kranots arbeid har utvidet seg fra animerte dokumentarer til mer eksperimentelle sjangre og bruk av ny teknologi. Paret er initiativtakerne bak ANIDOX-prosjektet,  grunnleggerne av produksjonsselskapet TinDrum og innehar ulike nøkkelstillinger i The Animation Workshop i Viborg, Danmark.

 

Michelle Kranot, Uri Kranot og Cecilie Bjørnaraa.

De fagansvarlige er opptatt av dramaturgiske grep som benyttes for å vekke tilskuernes følelser. Når man trekker inn animasjon i dokumentarfilm handler det ofte om det indre eller det abstrakte, som for eksempel minner. Det som ikke kan filmes der ute i den virkelige verden, forteller Cecilie. Behovet for å animere springer derfor ofte ut ifra historien.

 

– Et kjent virkemiddel fra klassisk dramaturgi er ideen om «Less is more». Ved å utelate elementer tvinges seerne til å bruke fantasien for å fylle inn hullene. Det gir rom for egne tolkninger og ettertanke. Derfor er jeg spent på hvilke grep man benytter seg av i VR, ettersom VR-universet omslutter oss på en annen måte og teknologien ofte tar mye plass, sier Cecilie.

 

Begrepene «immersive storytelling» og «immersive technologies» brukes ofte som samlebetegnelser for historier som utfolder seg i en 360 ° video, et VR eller et AR (augmentet reality) – univers som f.eks. Pokemon Go. Historien og teknologien er oppslukende («immersive») nettopp fordi den er interaktiv og utfolder seg i mer enn to-dimensjoner.

Ifølge Michelle Kranot er «Less is more» viktig også i utviklingen av VR-prosjekter, nettopp fordi bruken av VR må være motivert ut ifra handlingen og  komplettere historien. De mest spennende VR-opplevelsene er derfor ofte de som er presise og nøye vevd sammen med historien. Man må jobbe for å skape en plass for seeren i historien, slik at de ikke blir overrumplet av teknologien.

 

– Håndverket er ofte superviktig for animatører. I animasjon og VR-opplevelser er ofte det estetiske og historiefortellingen det viktigste, mens det ofte er mer sekundert i f.eks. spill. «Immersive storytelling» er i dag en forholdsvis liten nisje, men den er viktig for fremtidens historiefortellere, presiserer Michelle.

 

Michelle mener etterspørsel etter høykvalitets innhold innenfor denne sjangeren er økende. De jobber i dag med ulike institusjoner i skjæringspunktet mellom kultur og vitenskap og ser at det er rom for flere kreative sjeler nå som teknologien gjøres mer tilgjengelig.

 

– Men, denne typen prosjekter er ressurskrevende så vi er glade for å se at ulike fond, nasjonale filminstitutt og kulturinstitusjoner nå forsøker å inspirere til «immersive storytelling». Vi begynner nå å se resultater så jeg håper interessen gir seg utslag i flere tilgjengelig midler, legger hun til.

 

Seks prosjekter er valgt ut til å delta på årets workshop

 

Ellen Lande deltar med VR-prosjektet  «Sick child».  Jennifer Varino og Emanuel Nordrum deltar med VR-prosjektet «The wolf & The lamb», mens Cecilie Levy og Hilde Kjøs deltar med VR-opplevelsen  «Finding Frida».

 

«Finding Frida» av manusforfatter Cecilie Levy og regissør Hilde Kjøs. Produsent Bjørn-Morten Nerland i Stargate Media.

«Finding Frida» er inspirert av historien til Frida Hansen, som er manusforfatter Cecilie Levys tippoldemor. Fridas familie kom seg gjennom en av de største konkursene i Norges historie. Under den lange depresjonen på 1870-tallet gikk familieselskapet i Stavanger konkurs og familien mistet både eiendom og livsgrunnlag. I løpet av de to første årene etter konkursen mistet Frida og mannen i tillegg to av deres tre barn i epidemien som herjet da.

Hvordan gå videre etter dette, hvordan starte opp på nytt og lage seg et nytt liv? Spørsmålet er fortsatt aktuelt den dag i dag og VR-opplevelsen tar tak i dette. Frida Hansen er i dag en anerkjent kunstner. Verkene hennes finnes blant annet på Nasjonalgalleriet i Oslo, Victoria & Albert Museum i London og Design Museum i Danmark. I VR-opplevelsen som utvikles kommer publikum på besøk fra fremtiden og tar del i magien og kreativiteten til Frida.

– Som team er vi i tidlig utvikling og ser på dagene i Fredrikstad som en sjelden mulighet til å få innspill, tilbakemeldinger og inspirasjon fra filmkunstnerne Kranot. Vi håper å få i gang tankeprosessen om animasjons-stil og visuelt uttrykk, og å finne balansen mellom historie, interaksjon og brukeropplevelse, forteller Hilde som har regi på prosjektet.

 

Tre animerte dokumentarer

 

«The Mind is A Lonely place» er en animert dokumentarserie av Eva Dam-Hein og Wenche Hellekås om hvordan det er å leve med en sterk indre selvkritikk og tvil. Serien er basert på forfatteren Aksel Sandemoses bok «En flyktning krysser sitt spor» fra 1933. Jantelovens sterke posisjon på bygda er tema teamet tar opp. De spør seg selv hvordan dette har påvirket dem, og om det er forskjell på by og bygd med hensyn til dette?

«Gjemte spor» av Gitte Ous og Eirin Handegard handler om hvordan fornorskningspolitikken har vært med på å forme samenes historie gjennom et portrett av samen og finnmarkingen Andor Sæther. Animatør Gitte Ous fikk i voksen alder vite at Andor er hennes ukjente morfar og har dermed en personlig tilknytning til historien.

 

«ADIL» av Julian Nazario Vargas. Produsent Benedikte Danielsen i Monday Production.

«Adil», dokumentaren som filmsenteret ga tilskudd til i september, er også valgt ut til å delta på workshopen. Filmen tar for seg skuespiller, danser og programleder Adil Kahns personlige reise. Adil var gutten som I 2006 vant den første utgaven av «Dansefeber» og var en av Europas beste breakdansere. På utsiden var alt tilsynelatende såre vell, men innvendig raste Adils verden sammen med voldsom kraft. Filmen handler om hvordan det er å leve med angst og depresjon og viser hvor viktig det er å bli sett, inkludert og anerkjent – og hvilke verktøy man kan bruke for å bygge opp livet sitt på nytt.

Målgruppen er spisset inn mot 13-18 åringer, men filmen er relevant for et større publikum, og har en filmstil hvor man blander animasjon, VFX og «reallife».

Regissør Julian Nazario Vargas forteller at det er første gang han har regi på hele dokumentaren, ikke bare de animerte delene. Det betyr at han ikke bare støter på nye utfordringer, men også nye muligheter.

 

– Prosjektet er ambisiøst. Vi ønsker å nå ut på det internasjonale markedet så jeg håper workshopen bidrar til at vi får utforsket dette potensialet. Jeg håper også at den bidrar til at vi finner den riktige balansen mellom det dokumentariske og det animerte, forteller Julian.

 

Hvor møter så historiene sitt publikum?

 

ANIDOX har nå en VR-utstilling i et kunstgalleri i København, men de har også jobbet med kinoer og utdanningsinstitusjoner for å bringe opplevelsene ut til publikum. I Helsinki samarbeider de for eksempel med et bibliotek. Michelle oppfordrer flere offentlige institusjoner til å bringe denne typen innhold ut til publikum.

Prosjektene som deltar på ANIDOX-workshopen i Fredrikstad er alle under utvikling, men befinner seg på ulike steg i prosessen. Målet med workshopen er likevel å komme nærmere kjernen i prosjektet, videreutvikle historiene og på den måten løfte prosjektene ett hakk videre. I tillegg skal det jobbes med publikumsforståelsen. Hvem er prosjektene for og hvordan skal de nå sitt publikum?

Workshopen munner ut i en presentasjon av prosjektene på TÆPS torsdag 22. oktober kl. 18-19. Seansen er åpen for publikum og modereres av film- og spillkonsulent i Viken filmsenter, Cecilie Stranger-Thorsen. Her vil interesserte kunne lære mer om prosjektene og få noen visuelle smakebiter.  Arrangementet streames og kan også følges online her.

 

Den nordiske fortsettelsen

 

ANIDOX:LAB er en nordisk konseptutviklingsworkshop for prosjekter i grenselandet animasjon /dokumentar /VR.  Workshopen i Fredrikstad blir dermed en oppvarming til den større og mer omfattende nordiske varianten som starter opp i mars/april 2021.

 

ANIDOX: LAB 2021 åpner for søknader i november.

Linda Lothe

Kommunikasjons- og administrasjonsrådgiver

Telefon: +47 900 52 271
E-post: linda@vikenfilmsenter.no

Motta nyhetsbrev

Register deg, og hold deg oppdatert om siste nytt fra Viken filmsenter

Ved å melde deg på vårt nyhetsbrev, samtykker du til at vi lagrer dine persondata for dette formålet. Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev. Les vår personvernerklæring her.